JEG SAVNER DEG!

Dagene går faktisk opp og ned fortiden, jeg burde jo egentlig vært ganske happy i og med at jeg har så mange fantastiske mennesker rundt meg. Jeg har ett tak over hodet, mat på bordet, masse vis av klær som det ikke er ett eneste hull i en gang. Hvorfor er jeg så trist noen av dagene, spesielt på kveldene da tankene kommer frem? Hvorfor kommer tårene automatisk trillende nedover skinnet mitt?  Jeg veit hvorfor og jeg tenkte jeg skulle snakke litt om det i dette innlegget, jeg kjenner jeg allerede har klump i halsen, prøver å unngå å gråte. Men jeg synes det faktisk ikke er så lett å la tårene være inne, innimellom så må de faktisk ut for å lufte seg og forsvinne.

I desember i fjord begynte det, jeg viste at han skulle dra til himmelen en eller annen gang i mitt liv men ikke akkurat da. Min kjære katt som var min aller bestevenn, han vekket meg midt på natten fordi han var sulten, eller skulle ut.
Han satt alltid ute på rekkverket for å passe på oss, det var ingen andre katter som fikk være i området. Når han skulle inn hoppet han opp på hagemøblene og skrapet på vinduet. Hvor søtt er ikke det?
Han var ikke akkurat en kose katt, det kunne skje at han lå i sengen min innimellom men aldri hos noen av de andre. Han var faktisk min bestevenn, vi hadde han i 13år så han har selvfølgelig fått levd livet sitt.

Han begynte å bli tynn, han drakk veldig mye vann (1 skål om dagen). Han klarte så vidt å hoppe ned og opp fra ting, men vi tenkte at det bare var fordi han begynte å bli gammle og hadde vondt i kroppen. Men etter noen dager skjønte jeg at det var noe galt, jeg sa til Mamma at vi måtte ta han med til dyrlegen og Mamma var selvfølgelig enig. Eller hele familien var enig i dette, for å finne ut om det var noe galt med han. Vi i familien ble enig om at vis han var syk og måtte til kattehimmelen skulle vi ta han med hjem igjen for å ta farvell med han.

Helvette kom, Mamma ringer min tvillingsøster og forteller at Simba hadde en ondartet svust i magen, den var like stor som en mandarin. Så han måtte til kattehimmelen, jeg hørte min søster begynte å gråte. Jeg skjønte det med en gang og knakk sammen, jeg ville ikke at han skulle dra fra oss nå. Han er jo min aller bestevenn, hvem skal vekke meg på natten. Hvem skal jage meg i trappa, hvem skal jeg se drikke fra springen når jeg pusser tennene ?
Mamma tok han med hjem igjen, dagen etter klokken 12.00 skulle han dra fra oss. Jeg har aldri gråtet så mye noen gang, fra da jeg fikk beskjed til 2 dager etterpå gråt jeg. Jeg var helt hoven og rød i øyene fordi jeg hadde gråte så mye, skjønner dere hvor mye han var for meg?

Han lå i senga mi, på teppet mitt og sov. Han hadde fått sterke smertestillende for å unngå det vonde. Jeg lå ved siden av han hele tiden, jeg ville ikke at han skulle dra fra meg. Dagen etter da dagen var her tok Mamma han med seg, jeg var kjempe sliten fordi jeg hadde sovet 1 time den natten. Jeg hadde tittet på han hele tiden, jeg ville virkelig si farvell til han og det fikk jeg også gjort.

Jeg veit han har det kjempe godt i kattehimmelen, han det ikke vondt noe mer. Men savnet over Simba er utrolig stort, det er faktisk skremmende stort også . Tenk at man kan bli så lei seg av ett dyr, som ikke skjønner hva du sier. Men han var min aller bestevenn, huset er fortsatt kjempe tomt uten han. Jeg gråter enda fordi han er borte, og jeg veit at hvergang jeg tenker på han kommer det alltid en tåre.
Jeg har lært at jeg aldri skal ha dyr når jeg får min egen familie, fordi jeg blir så utrolig glad i dem og veit det er tungt når de må til himmelen.

Nå tenker dere sikkert, herregud tenk å skrive ett slikt innlegg om en katt. Herregud det er bare en katt. Han var faktisk lille gutten min som varmet hjerte mitt hele tiden, og jeg er en veldig følsom person som blir glad i alt og alle.   Savner er like stort enda <3

Håper du hviler i fred lille venn, vi ses en gang igjen <3

- Har du mistet ett kjæledyr du er veldig glad i?

#Klemmsi Cessi €

10 kommentarer

Nina

24.06.2016 kl.14:51

Trist :(

Cecilie Marie

24.06.2016 kl.14:54

Nina: Ja, det er det. Men jeg veit han har det bra i himmelen. Men kunne så ønske at han fortsatt var her :(<3

Stine Eline <3

24.06.2016 kl.14:56

Tårene pressaa litt på nå.. Det er vaanskelig å miste sin firbeinte venn. <3

ingenting som heter ''det er bare en katt'' eller ''det er bare en ponni''.

Man blir glad i de dyra, og det er dyra som faktisk alltid er der, og aldri ljuger. Fordi de som er

lojale fra start til slutt <3

Cecilie Marie

24.06.2016 kl.14:58

Stine Eline: Ja det er veldig vanskelig å miste din bestevenn. De er alltid der for deg, det er utrolig hvor mye jeg har snakket med Simba uten at han har skjønt hva jeg har sagt. Men han lå deg uansett å tittet på meg. <3

frodith

24.06.2016 kl.15:04

Uffda, det var trist :-(

Cecilie Marie

24.06.2016 kl.15:07

frodith: Jeg synes det fortsatt er kjempe trist, hver gang jeg tenker på han kommer det en klump i halsen :;(

Andrea Eline

24.06.2016 kl.15:22

Skjønner deg altfor godt! Måtte selv ta den tunge beslutningen for min 15-årige hokatt Mia i september, fy så vondt det var! Og tårekanalene blir liksom aldri helt tomme når det kommer til henne :( Lenge siden jeg har vært så ulykkelig som de ukene i etterkant da. Så igjen, skjønner så altfor godt hvor vondt det gjør - og vet det er lite trøst i at de har det bedre i kattehimmelen, for man ønsker jo å ha de her blant seg. Jeg håper og tror at vi får se våre firbeinte kjæledegger igjen en gang :) ❤️

Cecilie Marie

24.06.2016 kl.15:25

Andrea Eline: Det er utrolig hvor vondt det faktisk er. Uansett åssen dyr det er så er det like tungt.<3 :(
åå kondolerer!!<3 hunden min er litt gammel, men nei ikke mistet et enda :( stay strong! du er kjempe pen og sterk!

Cecilie Marie

24.06.2016 kl.23:04

Rikke: Tusen takk<3
Det skal jeg<3

Skriv en ny kommentar

hits